Det kommer når ikke gjør noe. Når du leter etter noe å tenke på. Da kommer tankene du ikke vil ha i hodet, men heller ikke vil miste. Alle tanker er knyttet til en annen. Tenker du på en god hendelse vil det alltid bli etterfulgt av en som er dårlig. Noen ganger kan den dårlige tanken få deg til å tenke "Jeg burde ikke ha gjort det". Andre ganger kan tanken knuse deg. Du klarer ikke å få den ut av hodet. Hjernen din roper etter hjelp, men den vil ikke vekk. Du husker at den personen du var så glad i kom inn døren hos tanten og onkelen din, etter å ha ventet på den i uendelig tid. Men så husker du moren din, sitte nedsunket i hjørnet på baderommet og gråte. Den dreper deg. Du tenker at du kunne ha gjort alt for å se den personen komme inn døren én siste gang. Men du vet det aldri vil skje. Om du ønsker enn så mye, så vil den være borte for alltid.

Så du klamrer deg til de gode minnene du har som er knyttet til den personen. Bading i Tyrka, sitte og spille sammen, bare ligge å snakke om de mest allminnelige ting før du skal sove. Du pøver å gråte når du tenker på det, men tårene vil ikke ut, så du føler deg kynisk og kald. Men så hører du en sang, et bilde, eller en gjenstand som treffer deg hardt i hjertet, og det er da tårene kommer. Regndråpene som hodet ditt har holdt inne for å lure seg selv fosser ut som om en demning bryter sammen, og da ligger du der. Helt alene i mørket imens du ligger i sengen din. Du går bort til dataen din for å putte tankene dine et annet sted, et sted hvor andre kan se hva du ser, hva du føler.

Så legger du merke til dråpene på pulten din. Du gråter fortsatt, og du tenker over det hele.

Jeg ville heller hatt tusen vonde tanker og én god, enn ingen tanker i det hele tatt.

Soundtrack: Eva Cassidy - Fields of Gold